INNSKRIFTER
Klippeinnskriftene i Grama Bay
Gjennom mange århundrer har folk som la inn til Grama, hogd ord inn i fjellet her: navn, bønner og korte tekster på gresk og latin, fra antikken til middelalderen og senere. Denne siden gjengir hva en publisert feltundersøkelse og Albanias byråer for verneområder og turisme sier om dem; kildene står nederst.
Hva er innskriftene i Grama?
Det er tekster hogd inn i fjellet i bukten av dem som stoppet der, blant andre sjøfolk og steinbruddsarbeidere. En studie publisert i 2007 daterer de eldste til det 3. århundre f.Kr. og følger skikken helt frem til moderne tid, så fjellet bærer skrift fra mange ulike århundrer.
Forfatterne av studien påpeker også at tekstene i Grama ligner innskriftene som er funnet i grotter på kysten av Sør-Italia.
Bønner til Dioskurene
De antikke greske tekstene ble hogd inn av sjøfolk som var kommet i vanskeligheter. Studien fra 2007 i Revue des Études Grecques beskriver dem som påkallelser av Dioskurene, tvillingene Kastor og Pollux, der de som skrev, ba på vegne av slektningene sine.
Bønner fra middelalderen og en keiser i 1369
Skrivingen fortsatte etter antikken. De middelalderske innskriftene som undersøkelsen i 2005 registrerte, er bønner der Herren blir bedt om å hjelpe sin tjener, og én av dem nevner at den bysantinske keiseren Johannes V Palaiologos dro forbi i 1369.
Hvor mange er det?
Det finnes ikke ett tall som alle er enige om. Den fransk-albanske undersøkelsen i august 2005 dokumenterte mer enn hundre innskrifter. Albanias nasjonale turismebyrå skriver på sin albanskspråklige side om bukten at over 1500 skrifter er registrert, og at de eldste er greske og stammer fra de siste århundrene før Kristus.
Fordi de to tallene ligger så langt fra hverandre, oppgir denne siden begge, hvert med sin kilde, og legger ikke til noe eget totaltall.
Hvem som har registrert dem
Besøkende noterte tekstene i Grama lenge før den moderne arkeologien, og et felles team undersøkte dem i 2005. Resultatene ble publisert av Hajdari, Reboton, Shpuza og Cabanes i Revue des Études Grecques, bind 120 (2007), side 353–394, som nevner disse registreringene:
- 1434: Cyriacus av Ancona
- 1861: H. Daumet
- 1900: C. Patsch
- 16.–22. august 2005: en fransk-albansk feltundersøkelse sammen med Det albanske arkeologiske instituttet, for Corpus des inscriptions grecques d'Illyrie méridionale et d'Épire
Et steinbrudd og en tilflukt i storm
Ifølge byrået for verneområder ble merkene laget av to grupper: sjøfolk som lå i bukten med skipene sine i ly for stormer på havet, og arbeiderne i steinbruddet som var i drift her i antikken. Begge gruppene hogg navnene sine og andre korte tekster inn i fjellet mens de var i Grama.
Bukten og grotten er vernet sammen som naturminne. Byrået beskriver verdien av stedet som vitenskapelig, innen geomorfologi, historie og arkeologi, og som pedagogisk, kulturell og turistmessig.
Se på dem med omtanke
Innskriftene som besøkende ser i Grama, står på fjellet ved strandrestauranten. Se på dem og ta gjerne bilder, men du må aldri ta på dem, risse i dem eller lage nye merker: De hører til et vernet naturminne, og hver ny ripe skader et vitnesbyrd som har holdt seg i århundrer.
På Tritons dagstur ligger båten rundt to og en halv time i bukten. Guiden om bord forteller om hvert stopp på engelsk, albansk eller italiensk; dette nettstedet lover ingen guidet omvisning ved selve innskriftene.
Kilder
- Hajdari, Reboton, Shpuza, Cabanes: «Les inscriptions de Grammata (Albanie)», Revue des Études Grecques 120 (2007)
- Albanias nasjonale byrå for verneområder (AKZM): «Gjiri dhe shpella e Gramës», oppføring som naturminne (arkivert kopi), på albansk
- Albanias nasjonale turismebyrå (AKT): Gjiri i Gramës, på albansk